Forsiden
Biografi
Produksjon
Utdrag
Artikler
Kritikk
Skoletilbud
Nøtteliten
Afrika
Intervju
Skøyteløp
 
English Site
Send Epost

En afrikaner jeg kommer i prat med på byen skryter av Norge.
    - Norge er et fint land å bo i, mener min venn afrikaneren. - Her er alt på stell.
    Han har sjelden eller aldri møtt noen som har oppført seg dårlig. I det hele tatt; Norge er kjempebra.
    - Så du er virkelig fornøyd?
    - Ja. Det er bare en ting-.
    Min afrikanske venn ser på meg:
    - Jeg er ofte trist.

"Afrikanske Bilder" presenterer utdrag av Iraqw-folkets historie og mytologi.
Iraqwerne er blant de eldste folkegruppene i dagens Tanzania. Man regner med at kulturen er 2-3000 år gammel.
    Opprinnelsen til Iraqw-folket er noe usikker, men de fleste historikere regner med at Iraqwerne innvandret fra nord til det området som er Tanzania idag for drøyt 2000 år siden. Språklige indikasjoner kan tyde på at folket kom fra området hvor Somalia og Etiopia ligger idag. (Iraqw tilhører den kushittiske språkgruppe, som flere andre språk i denne delen av Afrika.)
    Seinere har stammer som de nilotiske (fra Nilen) Maasaiene og Datogaene inntatt noen av de samme områdene i Øst-Afrika som Iraqwerne. Omkring år 300 f. Kr. startet en stor folkevandring i Afrika, og de store og kraftige Bantuene strømmet inn i Øst-Afrika fra vest og nord. Resultatet ble at Iraqwernes landområde ble liggende som en enklave omgitt av fremmede, og tildels fiendtlige kulturer. Særlig kriger-stammen Maasaiene representerte en trussel for Iraqwerne, som var jordbrukere.
    Iraqwerne trakk seg imidlertid tilbake til avsidesliggende skogområder, og kulturen overlevde.
    Iraqw-kulturen har en rekke særtrekk og er på ingen måte typisk for denne delen av Afrika. Fra å være et lite og isolert folk, har Iraqwerne utviklet seg til å bli den raskest voksende folkegruppa i Tanzania idag. Iraqw-folket teller omlag 500 000 mennesker, og språket er i vekst.

Bjørn-Erik Hanssen

Roller: Nordmannen, spillemannen og Gwarehhy, iraqweren.

1. Jakt

En mann i tøykast inn på scenen mot en bakgrunn av grønn skog. Bærer pil og bue, speider. Får øye på noe bak publikum, smiler. Legger an og skyter. Pila suser over hodene på publikum. Mannen roper fornøyd, løper for å hente byttet, en liten antilope. I et stilisert spill flår han dyret, garver skinnet, spenner det over en kalabass, monterer på en hals, strenger av sisal; stårr med en ferdig fiolin, en zeze. Spiller.

2. Om å reise ut.

Nordmannen:

Afrika?
Jeg ble ikke akkurat overbegeistra da kona mi kom med idéen første gangen.
At vi skulle reise til Afrika.
For å jobbe.

Det er greit å være solidarisk-.
Men å dra dit-? Til bushen?
Jeg mener, vi veit jo hvordan det er nedi der-:
Tørt, skittent; slanger; AIDS.
Det er OK at folk nedi der kanskje trenger et bidrag, men å bo der-?

Det er ikke bare å dra heller. Vi har da hus og bil.
Og hva får du igjen for to år i bushen?
Veit du det, at norske ingeniører som drar ut, de får kompensasjon av NORAD for tapt arbeidsansiennitet? Å jobbe nedi der teller mindre enn null!

Men det ble til at vi reiste. Kona mi fikk jobb, som agronom, i Fredskorpset. Jeg ble såkalt "medfølgende ektefelle." Solgte bilen, leide ut huset.
Jeg husker vi stod på fortauet den dagen vi skulle reise. Jeg tenkte: Dette her er galskap.

(Trommer.)

Tanzania er veldig vakkert.
Først var vi på et dansk kurssenter i Arusha for å lære swahili.
Der var det nesten som i Europa.
Etter tre måneder dro vi opp til Mbulu. Der vi skulle bo.

Den første dagen gikk vi for å se på huset vårt.
Femten håndverkere sprang inn og ut. Jeg stod og så på at de banka inn stjerneskruer med hammer.

(Trommer)

Vi måtte ta inn på et gjestehus. Vi var ganske skitne og svette. Men de hadde ikke vann på gjestehuset. Ikke strøm heller.
Brød har de heller ikke på bygda i Afrika.
Og det var 25 mil til nærmeste frysedisk.
På kaféene fikk vi smultringer.
På markedet kjøpte vi bananer.
Men vi ble jo aldri ordentlig mette av denne maten!

En dag hadde vi fått anbefalt en liten restaurant som het "Chez Maigret". Innehaveren hadde vært i Frankrike. Vi hadde bestilt kylling og chips til seks personer. Klokka ett. Vi troppa opp, skrubbsultne.
Ingenting skjedde.
- Hvor er maten? Vi avtalte da klokka ett?
Dama peker ut gjennom vinduet, deretter på håndleddet sitt:
- Hamna jua, hamna saa.
"Fri for sol, fri for klokke."
At det går an!

(Spillemannen spiller.)

Ja, bare spill, du.
Til slutt flytta vi inn i huset vårt likevel.
Vi hadde fått tak i egg og melk og mel.
Så satt vi der på madrasser i tusmørket og stekte pannkaker på primus.
Jeg sa til kona: Det er ingenting som fungerer her! Huset er ikke ferdig. Møblene er ikke ferdige. Vi har ikke vann, vi har ikke strøm. Det er bare såvidt vi har mat!
Ingenting fungerer og ingensteds går det an å ringe og klage heller!
Dette her går faen ikke an!
Jævla - !
Det går ikke an!

 

3. Spillemannen og Gwarehhy banker på.

(Swahili/engelsk/iraqw)

- Hodi, hodi!

Nordmannen:

Karibu!

(Spillemannen og Gwarehhy introduserer seg selv, hilser, ler.)

Gwarehhy:

Una shida ya umeme?

Nordmannen:

Heh-?

Gwarehhy:

Har dere ikke strøm?

Nordmannen:

Nei.

Gwarehhy:

Jeg trodde dere europeere hadde alt?

(Ler.)

Nordmannen:

Eh - Jeg får ikke lampa til å virke.

(Gwarehhy og spillemannen snakker sammen på iraqw. Spillemannen tenner petromaxlampa.)

Nordmannen:

Det språket - det er ikke swahili?

Gwarehhy:

Nei. Det er iraqw. Språket til stammen vår.

Nordmannen:

Deres stamme?

Gwarehhy:

Ja. Iraqw-folket.

 

4. Begynnelsen til Iraqw'ernes land.

Gwarehhy:

Folket kom fra Nord.

Først kom folket til Ma'angwatay, det er mange fortellinger om Ma'angwatay, som de eldste kjenner. Folket levde der, under høvdingen Haymy Tipe. Haymu Tipe hadde bare en sønn. Navnet hans var Gemakw.

En dag tok de unge mennene i stammen Gemakw til fange. De førte ham med seg til et ukjent sted. Haymu Tipe ble harm og sendte mennene sine for å lete etter sønnen. Mennene lette i mange dager. De fikk vite at Gemakw ble holdt skjult på et hemmelig sted i skogen. De unge mennene sa til Haymu Tipe:- Vi vil slåss. Finn noen folk vi kan slåss med. Ellers vil sønnen din dø.

Haymu Tipe kalte da på Barabaigfolketsom bodde i nærheten. Barabaigene ville komme for å slåss med Iraqwerne. Haymu Tipe bad nå mennene sine om å bringe hans elskede sønn tilbake, og Gemakw ble brakt til ham.

Noen dager senere kom Barabaigkrigerne til Iraqwernes land, og striden tok til. Mange menn, både Barabaiger og Iraqwere måtte bøte med livet. Haymu Tipe bestemte seg for å trekke seg tilbake. En morgen før hanegal flyktet Haymu Tipe med sin kone og sin eneste sønn Gemakw. Noen av mennene hans fulgte ham til et sted som ble kalt Guser-Twalay. Mens han var der ble sønnen hans syk og døde.

Haymu Tipe fortsatte mot skogen i nord, til et sted som heter Qawirang. haymy Tipe bygde et hus og slo seg ned der sammen med sin kone. En dag gresset Haymu Tipe buskapen sin i skogen. Han fikk se dalen som kalles Mama Isara. Men dalen var dekket av en stor innsjø. Haymu Tipe undret seg over dette. Han sendte noen av mennene sine for å finne en gutt. Gutten måtte være det eneste barnet i familien sin.

Mennene gikk i mange dager. De kom til landet til Gorowafolket, der fant de gutten. Han var den som Haymy Tipe hadde beskrevet. Navnet hans var Moya, og mennene tok Moya med seg.

Høvding og medisinmann Haymu Tipe gav Moya en magisk gjeterstav. De eldste fulgte Haymu Tipe til bredden av innsjøen. Haymu Tipe befalte gutten å gå til vannkanten og berøre vannet med staven. Moya gjorde somhan ble befalt. Og der foran Moya stod et stort tre, Ti'ita. Haymu Tipe bad gutten ta staven i sin venstre hånd og kaste staven mot treet. Dette gjorde Moya. Da fosset vannet over Moya fra alle kanter og svelget ham. Vannet reiste seg over åskammen og frådet ned på sletten nedenfor.

Dalen som var dekket av vannet er det første landet til Iraqwfolket. Vannet fra Mama Isara laget en stor innsjø som heter Manyara. Men Iraqwerne kaller innsjøen ved et annet navn. De kaller sjøen Moya.

Nordmannen:

Ah, nafahamu - jeg skjønner-.

Gwarehhy:

Ah - tuna hadithi nyingy sana.
Vi har mange fortellinger.
Men nå er den nye dagen her.
La oss gå til mnada'en!

Nordmannen:

Mnada'en?

Gwarehhy:

Kvegmarkedet.

(Spillemannen spiller.)

 

5. Markedet.

Gwarehhy:

En dag var det ei dame, hun skulle selge tingene sine. Hun hadde gått langt, var trøtt - og tørst. Men hun la ut varene sine til salg. Da oppdaget hun at naboen hennes hadde akkurat de samme varene å selge.

    Og de to begynte å krangle. Snart ropte og skrek de til hverandre. Folk rundt stod og flirte og lo. Plutselig ropte kvinnfolket til mannen:
    - Dra deg hjem di hyene!
    Ikke særlig pent sagt.
    Og neste dag dukket virkelig ei hyene opp i landsbyen! Slevjen og tunga hang ut av munnen på den. Og den kom helt inn på husene. Og dama fra kvegmarkedet satt der rett ved inngangsdøra på huset sitt. Og hyena bet dama! Forferdelig!
    Tror du den hyena var den mannen?

Nordmannen:

Om den mannen fra markedet var den hyena?

(Spillemannen ler, spiller)

 

6. Hvordan himmelen ble adskilt fra jorda.

Gwarehhy:

For lenge, lenge siden var ikke himmel og jord skilt fra hverandre slik som nå. Avstanden mellom dem var så liten at hver gang en kvinne skulle male korn måtte hun be: "Kjære himmel, løft deg opp, så jeg kan bruke morteren for å knuse kornet mitt."
Da hun hadde avsluttet arbeidet, senket himmelen seg igjen.

En mann og en kvinne bodde i dette landskapet.
Etter at de hadde fått to barn, døde kvinnen. Loa', Gud, så sorgen til mannen og barna og gav dem et løfte: Hun viste dem en gressgang og fortalte dem at kvinnen skulle bli født påny av dette gresset. Faren sa at barna skulle passe på gressgangen mens den vokste.

Barna passet hele tiden nøye på gresset og helte hver dag litt melk over det.

Noen dager senere våknet mannen og så en fremmed kvinne sammen med barna sine. Mannen giftet seg med kvinnen, men hun fikk ikke vite noe om Loa's løfte.

En dag ropte hun på barna og bad dem hjelpe seg med å flå en kalv, men barna svarte ikke. Da hun oppdaget at de satt og fulgte med gresset, fòr hun opp i sinne. Kvinnen ropte rasende at nå skulle hun få slutt på ulydigheten deres, tok fram en kniv og skar av gresset.

I samme øyeblikk sprutet blod ut fra såret i gresset med veldig kraft. Blodet nådde Lo'a, som dro seg oppover og tok himmelen med seg.
   
Slik ble jord og himmel som vi kjenner dem idag, skapt, og fargen på Loa's øye kan ennå sees når sola går ned om kvelden.

Spillemannen: Sang

 

7. Arbeid på jorda.

Spillemannen / Gwarehhy / Nordmannen.

Arbeider med hakke. Synger mens de arbeider.

(Iraqw)

Oppsang: Oo, hela ho - hela ho

Kor:Hela ho - hela ho

Oppsang: Oo, maretiyay

Kor: Paynu ngàyda

Gwerehey forklarer at nå må vi bare vente på regnet.

 

8. Om å vente på regnet.

Nordmannen forteller.

Vuli; den korte regntida er over. Det er grønt overalt. Det vokser.
Maiskolbene er i ferd med å knytte seg. Vi venter på regn.
Alle venter på det store regnet. Masika.

(Iraqw bønn)

Det brune støvet virvler opp hvor vi går, en bil, en kvegflokk nærmer seg som en støvsky.
Gjennom landskapet går en tørr vind. Vi tenker bare på en ting.

(Iraqw bønn)

Dagene er lumre. Skyene trekker opp i horisonten, samler seg. Men de går i oppløsning, forsvinner over åsene i skumringa.
Vi venter.

(Iraqw bønn)

Sola steker, svir av himmel og jord.
Alle farger, selve livet, trekker seg inn i seg selv. Vi sitter igjen med en tørr, gul skygge.
Venter.

(Iraqw bønn)

Hva kan vi gjøre?
Ingenting. Annet enn å håpe.
Folk samles og ber, de ber om regn. Det gjelder framtida.
Hva gjør vi når det vi skal leve av bare tørker vekk?
Vi venter.

(Iraqw bønn fortsetter.)

 

9. Bønn til Lo'a:

(Iraqw/norsk)

Lo'a! Sol!
Alle tings mor.
De svakes og sterkes hjelper.
Hjelp oss, vi er dine hjelpeløse kryp,
Ondskapen kan trampe på vår rygg uten varsel

Lo'a! Sol!
Velsign våre piler, velsign våre buer,
velsign våre spyd, velsign alle våre skjold, velsign alle våre hender, føtter og kropper.
La våre fiender løpe foran våre våpen.

Lo'a! Sol!
Du som bor blant stjernenes og himmelens vertskap.
Rydd vekk all ondskap mellom oss.

Lo'a, Sol!
Mor Gud! Vi ber deg:
La vår sæd gro, la regnet falle, så vi kan høste rike avlinger.

(Iraqw bønn. "Bilde": Tørr slette. Brudd/skift)

 

10. Nordmannen forteller: Regn!

Så ei natt våkner vi av et skrall.
Det er som om tusen hammerslag dundres inn i bølgeblikket over hodene på oss.

(Jubelrop.)

Himmelen har åpna seg, det fosser ned.

(Jubelrop.)

Alt åpner seg, regnet er en elskovsakt. Det hamrer og hamrer.

Sang: Spillemannen

 

11. Fest for grøden.

Sang / Bønn / Dans: Spillemannen / Gwerehey / Nordmannen

Spillemannen kler på Nordmannen et tøykast.
Gwarehhy viser hvordan man danser.

Nordmannen:

Men dette her er ikke meg!

Gwarehhy:

Jeg skal vise deg.

Spillemannen trommer, synger enstonig. Gwarehhy og Nordmannen svarer. Danser med stokkene sine på skuldra.

Bønn: Spillemannen ber, dypper gress i en kalebass, ber på Iraqw, Sluufay.

Nordmannen:

Å, nå er vi
Vi er i midten
I Guds navle
Og månen kommer til oss
Guds måne
Den kommer mot oss
Fjellene innringer oss
og beskytter oss
Sant nok, vi vokser oss fete
Engene blir større
Naboer blir ønsket velkommen
Vi som har et godt øye til hverandre
Vi som holder av hverandre
Som tøykastet og ryggen
Hånden og munnen
Foten og sandalen
Vannet og honningen
Lemmet og skjødet
Sant nok, vi vokser oss sterke
Den mann som ville skade vårt folk
Måtte hans hus bli lagt øde

Gwarehhy:

Netlangw wa gweer! (Djevel, forsvinn!)
Netlangw wa gweer!
Netlangw wa gweer!

Spillemannen kommer fram med pil og bue, går truende over scenen, står i silhuett mot bildet av rovfuglen.

 

12. Loa and Netlangw.

Gwarehhy:

Loa, Sola er Iraqw-folkets Gud. Netlangw er den Onde, som holder til i elver og sjøer.

For lenge siden, bodde Loa og Netlangw sammen her på jorda.
Men det var det samme hva Loa gjorde så ville Netlangw blande seg borti.
Når Loa skapte noe, et dyr eller et tre, kom hele tida Netlangw for å ødelegge.
Han brakk beina på dyrene eller ødela landskapet, gjorde alt for å gjøre ting vanskelig.

En dag la Loa en plan, for å få Netlangw til å slutte å blande seg inn i skapelsen, og Loa sa til ham:
- Gå og fyll denne kalabassen med vann, og husk at du ikke må komme tilbake før den er full, ellers vil du dø.

Det var ingenting annet å gjøre for Netlangw enn å adlyde. Netlangw gikk ned til elva, fylte kalabassen og skyndte seg tilbake. Men da han var kommet halvvegs tilbake, hadde vannet rent ut. Han visste ikke at kalabassen var full av hull.

Netlangw gikk tilbake for å fylle kalabassen pånytt, men det gikk ikke bedre denne gangen heller. Slik fortsatte Netlangw, igjen og igjen å fylle kalabassen med vann. Og i mellomtiden hadde Loa nok av tid til å skape i fred: Menn og kvinner, dyr, planter og mye annet.
Da Loa var ferdig, ropte hun på Netlangw og bad ham komme tilbake, om han hadde vann i kala- bassen eller ikke.
Netlangw så alt Loa hadde skapt og spurte:
- Hvordan klarte du å skape alt dette mens jeg var borte?
Loa svarte: - Du var for langsom. Og det er derfor jeg klarte å gjøre alt dette så vel, som du ser.

Men Netlangw likte ikke dette og begynte å klandre Loa for arbeidet hennes, og sa at det ikke var ordentlig gjort. Etter å ha rakket ned på alt, foreslo Netlangw at de skulle skape alt på nytt, sammen. Men Loa var sint og gikk ikke med på dette tåpelige og ondsinnede forslaget.
Da Netlangw ikke ville gi seg, men fortsatte å krangle, sa Loa til sist:
- Jeg kommer nå til å forlate mitt hjem her på jorda og du vil aldri mer se meg igjen.
Deretter steg Loa opp i himmelen, mens Netlangw dro seg tilbake ned i vannet.

Og til denne dag har Loa vært i himmelen og Netlangw nede i vannet; i elver, bekker og innsjøer.

 

13. Spillemannen: Moderne sang til Biskopen

("Bilder" av bygginga av Katedralen i Mbulu)

 

14. Gwarehhy forteller:

(Engelsk)

Baba ya taifa, Nasjonens far, Julius Nyerere, som selv er katolikk, forteller at han er født i et geitefjøs. Han sier:

De runde hyttene våre var delte. På den ene sida hadde vi soveplassen vår og et kjøkken, på den andre sida var påler slått ned i bakken for at vi skulle kunne binde geitene og kalvene våre. Og hønene gikk inne. Jeg er født og oppvokst i ei slik hytte.

Landet vårt er fattig og vi er alle barn av fattige foreldre. (-)

Vi ønsker ei utvikling mot større likhet og respekt for menneskeverdet.
Og vi vil dele det vi skaper gjennom arbeidet vårt.

Bare en metode er brukbar for å gjøre folket ansvarlig for folkets egen utvikling:

Utdannelse og lederskap.

Spillemannen: Sang om utvikling

 

15. Om broen.

Gwarehhy forteller:

Om byggingen av en bro ikke øker innsikten hos dem som bygger den, skal broen ikke bygges. Befolkningen kan fortsette å svømme eller ro over elva.
Broen skal ikke falle ned i fallskjerm. Den må ikke legges ned i landskapet av en overnaturlig makt; tvertimot, den må vokse ut befolkningens muskler og hjerner.

Selvsagt trengs det ingeniører og arkitekter. Iblant vil de utelukkende være utlendinger.
Men Partiets ansvarlige på det lokale plan må være med på en slik måte at kunnskapen virkelig trenger inn i befolkningens hjerner, slik at broen som helhet og i alle detaljer blir forstått og akseptert. Hvert eneste medlem av samfunnet må tilegne seg og bli en del av broen.

Bare da blir alt mulig.

 

16. Nordmannen avslutter.

Nordmannen:

Norge?
Vi skal reise hjem.
Tutarudi Norway.

Gwarehhy:

Kwa nini?
Hvorfor det?
Dra tilbake nå?

Nordmannen:

Ah, vi må følge opp ungene våre på skolen-
Vi har prosjektene våre - og -.

Gwarehhy:

Men dere liker dere her, gjør dere ikke?
Hvis det er noe dere mangler, kan jeg skaffe det-?

Nordmannen:

Jeg begynner å tvile.
Hva er det egentlig vi driver med?
Hva er det som betyr noe?
Jeg tør ikke å tenke på det.

Jeg forklarer i det vide og brede.
Men jeg snakker plutselig med to tunger.
Bløffer for at det skal gå i hop.

Vi blir invitert på avskjedsfester.
Vi sitter inne i jordhuset, spiser ris og kjøtt, drikker te, ungene får brus.
Mørket smyger seg inn. Sirissene synger.
Vi opplever en stor fred.

De eldste ber for oss. Om at Loa'a må beskytte oss på den lange reisen, at folket i Mbulu skal huske oss, at vi skale huske dem.

Alle mennesker her har sagt velkommen, sitt ned, føl deg som hjemme.

Jeg har ofte tenkt europeisk:
Ikke gi ut noe, hvis du ikke får noe igjen.

Afrikanerne tenker:
Gi ut så mye du kan, så får du sikkert mye igjen.

Bare da blir alt mulig.

(Svart)

 

-Fri for Sol, Fri for Klokke
-Afrikanske Bilder
-Drama i Tanzaniansk Secondary School
-Om å si ja
-Heksejakt
-Sugardaddies
-800 000 Shilling
-Rørdeler
-"Den hvite manns byrde"
-Kapp Verde
-Med en kakerlakk i kameraet?