Forsiden
Biografi
Produksjon
Utdrag
Artikler
Kritikk
Skoletilbud
Nøtteliten
Afrika
Intervju
Skøyteløp
 
English Site
Send Epost

Bakgrunn for forfatterskap og utgivelser
(for de som skal skrive særoppgave - og andre)

Jeg vokste opp på Strindheim Hageby, en av Trondheims første drabantbyer, under Einar Gerhardsens regjeringsperioder.

Strindheim Hageby representerte ikke noe typisk litterært miljø, men foreldrene mine leste en del, også for meg. Jeg har alltid likt å skrive, og var mye med i skoleaviser både på ungdomsskolen og på gymnaset. Seinere også i studentmiljøet. I disse publikasjonene fikk jeg trykt mine første tekster.

På Strinda Gymnas deltok jeg også ivrig i arbeidet med skolerevyene.

Mine første dikt utga jeg (1971) i ei stensilsamling, "Diktaturfragmenter", som jeg solgte på gata. Dette ble grunnstammen i den første diktsamlinga Hvorfor vi ikke vil holde kjeft. (1977)

Mitt første skuespill, "Skolestyrer Nils Bødker", skrev jeg i 1975, etter et opphold som lærer på Værøy i Lofoten. Jeg fikk flere positive tilbakemeldinger på manus, men stykket ble aldri oppført. Skuespillet ble mange år seinere, etter en fullstendig omskriving, til kortfilmen Lik i lasta. Manus til filmen finnes i bokform, sammen med stoff om manusutvikling. (Tiden 1987)

I 1976 skrev jeg teksten til en rockemusical om fengselsvesenet ("Vi har det på Tunga"), som ble oppført samme år av Studentenes Interne Teater. Musikken var ved Helge Basmo/Eirik Lie.

Noen av tekstene fra musicalen er med i den andre dikt-samlinga mi fra 1979, Antall muligheter er begrenset

Etter at den andre diktsamlinga var ferdig, flyttet jeg sammen med min dæværende kone til Lofoten igjen, nå til Svolvær. Handlingen i mitt neste litterære og dramatiske prosjekt kom til å foregå her. Vi fikk barn i denne tida, jeg var delvis hjemmeværende og gikk og så på at arbeidsløs ungdom kjedet seg og fikk idéen til det som etterhvert kom til å bli Piratene. Jeg har flere ganger havnet i den situasjon at jeg utnytter det samme stoffet mer enn engang, i ulike former. Dette er tydelig nettopp i "Piratene", som finnes både som film, roman og radioteater, og som forøvrig ble en stor suksess.

Også Prinsen av Fogo, finnes i flere former. Jeg er medforfatter på filmmanus, samtidig som jeg har skrevet barneboka. (1987) Filmen fikk 1. pris på barnefilmfestivalen i Brüssel 1988. Handlingen foregår på Kapp Verde-øyene i Vest-Afrika.

Jeg er vel en av de få norske forfattere som har fått en av mine bøker brent. Det skjedde da skolebibliotekar Gunnar Bonsaksen fra Meldal i sinne satte fyr på bl.a. boka mi Freedom Fighter fordi han følte at den ikke passet for ungdom (og egentlig ikke for noen). Dette førte til den etterhvert så berømte "Nøtteliten-debatten", som raste i pressen i flere uker etter at bokbrenningen fant sted. Jeg har over 20 innlegg fra dagspressen hvor en rekke debattanter raser over boka mi og den elendige ungdomslitteraturen generelt. En hake ved innleggene er at ingen av de sinte debattanter hadde lest boka mi.

Vinteren 1988 stod en dag "Håvard" på trappa og ville at jeg skulle skrive ei bok om livet hans. Etter å ha lest gjennom notatene hans i flere kladdebøker, begynte jeg å arbeide sammen med "Håvard". Resultatet ble dokumentarromanen Gategutt, (1990) en brutal historie om en gutts liv på gata, i institusjoner og på barnehjem. Boka kom i Bokklubb og i flere opplag. Saken fikk forøvrig et rettslig etterspill i 1994, da samboeren til sosialsjefen i Gategutt gikk til anmeldelse.

I 1991 dro jeg sammen med familien til Tanzania i Øst-Afrika for å arbeide i Fredskorpset. Jeg tok med meg et halvferdig manus om de politiske begivenhetene i Norge på 70-tallet, Anarkiets år som jeg omsider fikk gjort ferdig til utgivelse i 1995. (Se også artikkel om 1970-årene.)

Resultatet av Afrikaoppholdet ble først billedspillet "Og månen kommer til oss" (også som dokumentar-serie i NRK-radio) samt skuespillet Afrikanske Bilder. I 2000 utkom dokumentarromanen Leopardmannen, som oppsummerer mine erfaringer fra den mytologiske virkeligheten i Tanzania.