Forsiden
Biografi
Produksjon
Utdrag
Artikler
Kritikk
Skoletilbud
Nøtteliten
Afrika
Intervju
Skøyteløp
 
English Site
Send Epost

"SKITTEN LITTERATUR."
Innlegg i forbindelse med "Nøtteliten-debatten".

"Freedom Fighter" er ei bok som er "ufin og nedbrytende", "søppel", "griselitteratur", "svineri og bannskap", "skrevet i doveggspråk", "åndelig forurensing" og "tredjerangs snusklitteratur".
    Dette er litterære beskrivelser, presise og grundige, delt ut av folk i "Ordet fritt"-spaltene av folk som - nær sagt, naturlig nok, ikke har lest boka.
    Eller som jeg fikk referert fra et lærerværelse: "Nei, æ vil itj les den boka der, for æ vil uttal mæ på uhildet grunnlag."
    Det har vært sagt at Bjørn-Erik Hanssen "øser ut" bannskap i boka. Jeg har foretatt en undersøkelse via datamaskin og funne ut hva slags ord som står i boka og hvor ofte de forekommer.
    Boka er på 44084 ord totalt. Derav er det 5710 forskjellige ord, altså bokas ordforråd, så å si.
    Av stygge ord forekommer "faen" 23 ganger og topper lista. Til sammenligning forekommer ordet "zulu" 24 ganger, det er navnet på en nokså perifer bifigur.
Neste stygge ord på lista er "dong", altså det folkelige ordet for kondom, som e brukt 7 ganger. "Kuk" står det 6 ganger, inklusive 2 "hestkuk". Videre er det å "pule" nevnt 5 ganga, "fitte" og "mus" 3 ganger hver, inklusive 1 "bollemus". Til slutt har vi "jokkestaven" 1 gang, det å være "kåt" er nevnt 1 gang, likedan ordet "ballene". Altså det stygge ordet "ballene". Totalt en sum av stygge ord på 49. Av en total på 44084. I prosent 0,11. Altså 0,11 prosent stygge ord. Litt over en promille. Utvilsomt altfor mye, kanskje burde det innføres promillegrense også i litteraturen. Forslaget er herved lansert.

Men la oss bli litt seriøse.
Hva slags bok er egentlig Freedom Fighter?
Hvilke sammenhenger opptrer de stygge ordene i, hvilke sammenhenger opptrer de her personene som sier alt det forferdelige?
Hvorfor har jeg skrevet ei sånn bok, og hvorfor akkurat på den måten som jeg har gjort?

Freedom Fighter handler om 13-åringen Dag Eidissen og det han opplever sommeren 1965. DAG er innflytter til Trøndelag fra Nordnorge og blir mobba for dialekten sin. I stallmiljøet på Leangen bli han via kameratan Tore og Øyvind trukket inn i konflikter som etterhvert får svært alvorlige konsekvenser, det står bl.a. så å si om livet til hesten Freedom Fighter, som traver. Kanskje står det også om livet for Dag. Han må ta standpunkt til hvilken veg han vil gå, om han vil følge gjenglederen Tore, eller ta kampen opp mot Tore sin desperate ledelse av klubben "Hell Riders", og hans mange gale påfunn.

Jeg liker egentlig ikke å analysere bøker jeg sjøl har skrevet, jeg syns det ødelegger leseopplevelsen, men jeg skal likevel gjøre et unntak.
Jeg skal plukke boka fra hverandre, forklare nøyaktig hvorfor den er skrevet slik som den er.

Freedom Fighter er kanskje litt svulstig sagt, ei bok om kampen mellom det gode og det onde.
Boka handler om hester. Tittelen på boka er navnet på en hest. Vi veit at hesten har en sterk posisjon som mytisk dyr, den spiller en viktig rolle i eventyr og sagn, i all mytologi, den er et magisk dyr.
    Men hesten har i mytologien en merkelig tvetydig posisjon, en hest kan bety flere ting. En svart hest er gjerne truende, den står for noe destruktivt, ødeleggende og bli som regel brukt som symbol på krig. Svart står i det hele tatt for død, ondskap, skam, sorg, ydmykelse.
    En hvit hest derimot, står for det motsatte, den er et symbol for liv, fruktbarhet. I middelalderen red de for eksempel rundt åkrene om våren for å få større avlinger.
Hvitt står for liv, kjærlighet, lys, sol, uskyld.
    Det sier seg sjøl at hesten også bli et seksuelt lada symbol, når jenter for eksempel drømmer om prinsen på den hvite hesten, som i eventyrene, så drømme de i virkeligheten om liv og fruktbarhet.

    Freedom Fighetr er en svart hest, den er til og med oppkalt etter et jagerfly, et amerikansk jagerfly, brukt i 60-årene i Norge.
Freedom Fighter blir også brukt av eieren sin, Berg, som en kilde til makt, det å tjene penger, det å slå konkurrenter, knuse andre, bli en uslåelig seierherre. Det er derfor Berg har hest. Og det er sånn han oppdrar sønnen sin Tore, som også i navnet knytte an til en annen kriger, den norrøne Tor, som også rir på hest, over himmelen.
    Men denne Tore, han klarer ikke helt å lev opp til faren sine drømmer, det å bli mektig blir for Tore noe reint destruktivt. Han demonstrerer makta si ved å drepe fuglunger, og katta til Dag, også symboler på liv, og å tving andre til å gjør det samme. Han er grov i munnen, han oppfører seg grovt mot jenter, han er i det hele tatt en nokså usympatisk figur. Men han har likevel den viktige egenskapen at han er en ledertype, til tross for at det han står for egentlig er ødeleggende, så står han overfor de andre guttene som noe spennende, noe som også de andre guttene vil oppnå.
    Og sånn er det her i verden, at ondskapen sjelden opptrer som rein ondskap. Da har det ikke vært noen sak for oss, da kunne vi avslørt all slags tyranner og despota med en gang, det villa vært umulig for Hitler å bli lovlig valgt rikskansler i Tyskland, for eksempel. Reint litterært er det også forferdelig kjedelig med overforenklede skildringer i svart/hvitt. Hvis alle leserne øyeblikkelig hadde avslørt Tore som en drittsekk, eller hvis Dag, som er hans motpol i boka har gjort det, så villa det blitt spennende. Spenninga i FF er knytta til om Dag skjønner at det Tore står for fører på ville veger, og om han er i stand til å sloss mot det.

La oss se på Dag som person.
Han er som sagt innflytter. Han er ingen brautende type som Tore, men han kan også tenke seg å være med på spennende ting. I motsetning til Tore så takler Dag det å stell hester, fordi han er oppriktig glad i dem. For Dag repr. en hest noe helt anna, den repr. en kilde kjærlighet og omsorg, vi kan si åndelig rikdom, i motsetning til materiell rikdom, Dag har et inderlig forhold til Freedom, den sida av hesten som står for det positive, den virkelige friheten. Han drømmer da også om hesten på en annen måte enn Tore: sitat side 34.
Ja, Dag undrer seg, han vil vær med på moroa, han stiller seg undersøkende til verden, hva som er riktig og galt? Vi kan si det sånn at Dag gjennom fortellinga oppdager tosidigheten til hesten, den er både svart og hvit, krigersk og fredelig, ond og god. Han oppdage for eksempel at det hjulet som kjøreren Jupiter har på ryggen på drakten sin også er avbilda et annet sted: side 107-108
Ja, det er ammunisjonskasser fra Nazi-Tyskland som faren til Tore har på loftet.
Med andre ord. Er det en forbindelse mellom det de voksne styrer med her i verden og hvordan ungene oppfører seg?
Litt høytidelig igjen: hvor kommer ondskapen fra?
Dag ser hvordan de voksne bløffer og snyter hverandre.
Han lar seg gjennom store deler av fortellinga lede av Tore og hans idealer, men han oppdager gjennom erfaring, litt etter litt, at det Tore står for kanskje ikke er så bra. Hva skal han så gjøre med det?
Og klarer han det eventuelt aleine?
Han har en person på sitt parti i slutten av boka, nemlig Jorunn.
Men også i forholdet til Jorunn må Dag finne ut hvordan han skal oppføre seg, han prøver ut Tore si oppskrift, men får det ikke helt til å stemme. Han må kjempe for å finne kjærligheten.
    Også i Dags tilfelle har jeg brukt navnet som en ledetråd: Dag er i norrøn mytologi den som kjører sola over himmelen i solvogna.

I rammefortellinga fortsetter kampen mellom de to formene for frihet. Dag er i nå-tida ekspeditør på ei elektrisk forretning, og man begår ulovligheter for å få butikken flytta til City Consum kjøpesenter. Noe som Dag oppdager. Igjen den samme konflikten, han blir stilt overfor et moralsk dilemma.

Jeg skal innrømme at FF tildels er rå, brutal, men det er fordi den skildrer et miljø som er ganske hardt, et miljø som ligner på mitt eget oppvekstmiljø på Strindheim Hageby.
Der var det ingen kjære mor på begynnelsa av 60-tallet. Jeg kunne gått mye lenger i groteske beskrivelser av virkeligheten: Det var ikke snakk om bare å drukne fugleunger, det var snakk om å henge dem i sytråd, bruke dem som ball i slåball, det var snakk om å binde unger foran en påle og tenne bål foran føttene på dem. Og true dem på det groveste. Det var snakk om ungdom som tok livet av seg ved å drikke etsende ugressmiddel.

Jeg har merket meg at hittil er det ingen av kritikerne av boka som har påstått at jeg gir et usannferdig bilde av miljøet på Leangen i midten av 60-åra.
Innholdet i den reint moraliserende kritikken er altså at enten må man pynte på virkeligheten, eller så får man ta for seg "snillere" deler av den.
Jeg kan ikke se at noen av delene egentlig er mitt prosjekt. Jeg skriver ikke for å behage.
Til slutt:
Jeg fulgte opp boka fra 1989, med "Gategutt" i år. "Gategutt" er en dokumentar-roman, alt som står i boka har skjedd i virkeligheten, handler om en gutt som vokser opp under langt verre forhold enn Dag. I miljøet rundt Håvard, er det langt mer banning, knivstikking, fyll, hor og seksuelt misbruk av barn, og som følgelig burde sjokkere folk langt mer. Jeg nevnte dette i fjor for ham som har satt i gang hele debatten, Gunnar Bonsaksen, at her var det virkelig grunn til å reagere: Den som misbrukte Håvard i "Gategutt" var endatil ansatt i sosial-etaten, og er det fortsatt. Altså i virkeligheten.
Men ikke en lyd fra en eneste av de tidligere innsenderne som klager over det forferdelige miljøet jeg skildrer i Freedom Fighter.
Kan noen forklare meg sammenhengen, hva er det man egentlig reagerer imot? Hvorfor er det så stille nå?

NOEN BIBELSITATER TIL BELYSNING AV SPØRSMÅLET OM SEX OG VOLD I LITTERATUREN:

Salomos høysang:

Hvor vakkert du trer fram i dine sko du gjeve høvdingedatter
Dine buede hofter er som et smykke
smidd av kunstnerhånd
Ditt skjød er som et rundt beger
Måtte det aldri mangle vin
Din mage er som en hvetehaug med liljer omkring
Dine bryster er lik to rådyrkalver
lik tvillingene til en gasell
-
Hvor vakker og yndefull du er
min elskede, min lyst og glede
Din ranke skikkelse er som en palme
og brystene dine som druer

Andre Samuelsbok

Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham. Abner ropte enda en gang til Asael: Hold opp med å følge etter meg! Hvorfor skulle jeg slå deg i bakken. Og hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?
Men han ville ikke holde opp. Da støtte Abner spydskaftet inn i magen hans, så det gikk ut gjennom ryggen på ham, og han falt om og døde på stedet.

(litt lenger ut)
Sønnene til Rimmon fra Be'rot, Rekab og Ba'ana, drog avsted og kom til Isjbosets hus midt på heteste dagen, men han lå og hvilte middag. Dørvoktersken hadde sittet og siktet hvete. Men hun var falt i søvn, så Rekab og hans bror Ba'ana slapp usett forbi. De kom inn i huset der han lå på sengen i soverommet sitt, og de slo ham ihjel og hogg hodet av ham. De tok hodet hans med seg, og så gikk de hele natten gjennom Jordan-dalen.

- slutten av kapitlet:
Så bød David mennene sine å drepe Rimmon-sønnene, og hogge hendene og føttene av dem og henge dem opp ved Hebron-dammen. Men hodet av Isjboset tok de og gravla i Abners grav i Hebron.