Forsiden
Biografi
Produksjon
Utdrag
Artikler
Kritikk
Skoletilbud
Nøtteliten
Afrika
Intervju
Skøyteløp
 
English Site
Send Epost

Leopardmannen (Orion 2000)

LEOPARDMANNEN Roman?

På smussomslaget står det at dette er en roman, men den føles mest som en selvbiografi - ikke minst fordi Bjørn-Erik Hanssens jeg-person heter Bjørn-Erik Hanssen og begge Bjørn-Erik'ene er utstyrt med kone som heter Ingeborg Eliassen. For sikkerhets skyld er også mange av bokens beretninger bakket opp med bekreftende farvebilder (hvorav mange aldeles praktfulle, knipset av forfatteren selv).
Vi får godta at fri diktning forekommer, men den er særdeles vrien å få øye på. Som selvbiograf - noe han i hvert fall delvis er - fremstår Bjørn-Erik Hanssen som en imponerende ærlig en.
Her er ingen etterpåklok politur. Hanssen fremstiller seg selv som en dårlig forberedt nordbo som drar til Tanzania hvor Ingeborg skal bedrive u-hjelp. Hanssen får afrikansk kultur og ukultur rett i fleisen og fremstilles innledningsvis som en irritabel, forfjamset, kultursjokkert turist, som stresser maskimalt til minimal nytte. Flere ganger befinner han seg på randen av hysterisk sammenbrudd - og enkelte ganger er leseren tilbøyelig til å være enig med ham, men oftere synes man at han burde utvise litt mer flegma (sannsynligvis fordi leseren slipper å være midt oppi det selv.)
Overtro, korrupsjon, sommel, rot på grensen til kaos - Hanssen begriper ikke at lokalbefolkningen kan ta det hele med slik fatning. Gradvis erkjenner han sin egen angst for det ukjente, sin egen fremmedfrykt, om man vil, og forsøker etter beste evne å tilpasse seg (selv om han ønsker at Afrika kunne forsøke å møte ham på halvveien).
Det går greit - for lokalbefolkningen har fra første stund vært langt mer velvillig innstilt til ham enn han til dem: «Når jeg tenker over det, har jeg aldri truffet noen i landsbyen som har sagt «nei». Alle har tvertimot sagt karibu, velkommen, sitt ned, føl deg som hjemme.» Og: «Jeg har tenkt norsk: Ikke gi noe hvis du ikke får noe igjen. Landsbyboerne tenker motsatt: Gi så mye du kan, så får du sikkert mye igjen.» Hanssen forsøker ikke å idyllisere. Det er mye han ikke klarer å forsone seg med - og som det heller ikke er noen grunn til at en med hans/vår kulturbakgrunn skal forsone seg. Men han vinner i hvert fall adskillig innsikt i løpet av sitt Afrika-opphold - som blir bragt til bråstopp da en kvitrende NORAD-kvinne på lynvisitt skrinlegger Ingeborgs del av prosjektet.
De drar hjem litt klokere enn da de kom - men Hanssen koketterer ikke med å ha skjønt mer enn det lille han har skjønt. Her kryr det av farverike mennesker hverken forfatter eller leser blir skikkelig klok på. Greit lite nybegynnerkurs, dette. Med boken følger også en i mine ører hørverdig cd med afrikansk musikk - men den får eventuelt en fagmann komme nærmere inn på.
Anmeldt av JAN H. JENSEN i Adresseavisen 22.5.00

LUFTIGE SVEV OG KULTURKRÆSJ I TANZANIA.

"I boka «Leopardmannen» beskriver forfatteren Bjørn-Erik Hanssen sitt møte med Tanzania og Iraqw-folket. Vedlagt boka er CD-ROMen «Leopardmannens Musikk-guide» hvor forfatteren har redigert bakgrunnsinformasjoner og artikler fra Tanzania, presentasjoner av 50 sentrale afrikanske artister med 150 CD-anmeldelser og 9 musikkspor.
Firebarnsfar Bjørn-Erik Hanssen var «medfølgende» til sin kone da hun gjorde tjeneste i Fredskorpset i det nordlige Tanzania på begynnelsen av 90-tallet. En god del stoff er også kommet til seinere, blant annet i forbindelse med forfatterens besøk i 1996 og 1998.
Med innlevelse, engasjement og fengslende detaljbeskrivelser tar forfatteren oss med på sitt og familiens møte med Tanzania. Livet i Afrika framstilles som hardt. Til tider er det en dramatisk virkelighet –– fjern fra den norske tradisjonelle og rutinemessige hverdagen. Vi trekkes inn i en eksotisk kultur som krever en annerledes tankegang. Familiens dagligliv preges av uforutsette praktiske hendelser i samlivet med lokalbefolkningen, Iraqw-folket, i deres naturskjønne omgivelser. Iraqwerne er blant de eldste folkegruppene i dagens Tanzania. Forfatteren deler med oss av sine egne og familiens små og store sorger og gleder, smil og tårer. I beskrivelsene av følelsesladede konflikter og kulturrelaterte frustrasjoner, oppdager vi forfatterens sosiale samvittighet.
Hanssen befinner seg i en svevende stemning, som om han er på vei inn i en ny virkelighet. Boka trekker leseren inn i en spontan afrikanske hverdag hvor forfatterens kulturkollisjoner ikke er til å unngå –– «Jeg så meg rundt. Noe var flytende og uutholdelig. Jeg prøvde liksom å få tak, men det glapp».
«Leopardmannen» er en underholdende og lettlest dokumentarroman. Boka er gjennomillustrert med gode fotografier og velskrevne verbale bilder av mennesker og virkeligheter vi sjelden møter. Den gir spennende detaljer fra en utradisjonell og fremmedartet verden. Sammen med den informasjonsrike CD-ROM''en gir boka leseren en variert og interessant smakebit av en fargerik og mangfoldig afrikansk kultur."
Arve Norheim i Bistandsaktuelt 05/2000

(Utdrag.)